Ny pakke fra garnvennen min

Lena er en reser på å lage fine kort, og jeg var så heldig å få ett denne måneden også:

Og sist men ikke minst fikk jeg mange pakker med Kool Aid. Disse pakkene rakk jeg ikke å ta bilde av; iveren etter å farge ble så stor at å ta bilder kom jeg på når alle pakkene var brukt.

Men jeg har tatt bilder av garnet, som ennå ikke er helt tørt:

Se på disse gladfarene her! Jeg har farga både Safir og tynn alpakka og gleder meg til at det skal bli helt tørt så jeg kan begynne å strikke av det. Tror det må bli noe til ei lita prinsesse av dette her :)

Så igjen, tusen, tusen takk!!! Dette var knall :)

Og du kjære Lena; pakken din er på vei :)

Pulsvarmere og litt til

Jeg har gledet meg til å begynne å strikke av det garnet Johanne og jeg har farga selv.
Endelig her en kveld fikk jeg somla meg til å nøste opp en hespe, og valget falt på det rosa garnet som er farga med krapprot og kochenillelus. Mens jeg nøsta garnet kom jeg til å tenke på de fine pulsvarmerne som G-Anette  har vist fram i sin blogg og som ho har vært så supesnill å legge ut mønster til. Tusen, tusen takk G-Anette!!! De måtte vel passe midt i blinken for dette rosa garnet....

Har kanskje ikke sagt det ,men alt garnet vi har farga er Ask totråds strikkegarn kjøpt på Hillesvåg
Det er utrolig godt å strikke med, og etter en skylling av plagget med litt tøymykner er det mykt og deilig også. det var dagens reklame :)

Jeg brukte G-Anettes mønster som utgangspunkt, men strikket dem smalere. Synes denne hullborden er veldig dekorativ:

Ellers har jeg strikka noe så kjedelig (og nyttig) som en ny oppvaskklut.

Denne er strikka i Rauma Helårsgarn på pinner nr. 4,5.

Ha en fortsatt fin dag, damer! Her regner det i dag.... en perfekt dag for å gjøre ingenting, men bare sitte i godstolen med kaffekopp og strikketøy :)

Hva er kochenillelus?

Jeg har fått spørsmål om hva kochenillelus er, og selvom jeg langt i fra er noen spesialist skal jeg prøve å forklare hva jeg har lest meg til. (De som har emre erfaring åp plantefarging enn meg vil sikekrt kunne svare dere enda bedre på dette... )

Kochenillelus er hun-lus som lever på kaktuser blant annet i Mexico, Peru, Guatemala og Honduras. Fargestoffet i kochenillelus gir en lilla farge som er mye brukt blant annet i kosmetikk og søtsaker.
 
Den brukes til å farge ull med også, og hva man beiser garnet med er utslagsgivende for hvilken farge man får. Jeg har ikke prøvd det så mye ennå, men her er et par eksempler:
 

Her er garnet beiset med alun.. Jeg tror at jeg ville fått en dypere lilla dersom jeg hadde lagt kochenillelusa i bløt over natta. Her har jeg bare knust og kokt dem, og da blir ikke fargen så sterk :

Her er garnet beiset med vinsten, og resultatet ble en dyp rød farge:  

Farging med Kochenillelus igjen... ble ikke denne fargen flott så vet ikke jeg :)

Etter diverse mer eller mindre heldige farginger med kochenillelus, skulle vi gjøre ett forsøk til i slutten av juli.
Denne gangen finknuste vi kochenillelusa og la den i bløt ca. 24 timer.
Da hadde vi noe som kunne ligne på blåbærsuppe, litt "geleaktig" i bunnen av kjelen.
Vi tilsatte ett par liter vann i "suppa" og ga det et oppkok. Deretter filtrerte vi fargevannet før vi tilsatte mere vann.
Dette varmet vi opp til rundt 60 -70 grader og tilsatte 15 gram ren vinsten.
Deretter gikk 100 gram  garn samme veien opp i gryta. Vi økte temperaturen  til rundt 80 grader og lot garnet trekke i to timer.
Som vanlig avkjølte vi garnet i fargebadet.

Se så mange fine nyanser! Er det noe rart at jeg er bitt av basillen????

Farging med røsslyng

Jge har lest et sted at grønne vekster skal gi gult garn ved plantefarging. Derfor trodde jeg at det grønne på røsslyngen skulle gi samme effekten.

Vi har gjort som "vanlig" og kokt ut fargebad med ei bøtte røsslyng og 10 liter vann.
Etter nedkoking og filtrering hadde vi igjen ca. 7 liter fargebad.
Vi hadde i 15 gram potaske (K2CO3) og la i 100 gram garn når temperaturen var oppe på rundt 60 garder. Vi lot temperaturen stige til drøyt 80 grader og lot granet trekke på denne temperaturen i ca. 2 timer.
Som alltid lot vi garnet kjølne i fargebadet til dagen etter, før vi skylla det og hang det til tørk.
Garnet ble litt ujevnt farga, men jeg synes fargen ble fin allikevel:

Farging med orebark

Jeg har nå erfart at plantefarging er noe man får dilla på! I alle fall har jeg fått det :)
Jo mere jeg prøver meg på, jo mer nysgjerrig blir jeg, og jo mer innser jeg at jeg har å lære !

Men med tanke på norske somre generelt og denne sommeren speiselt (hvor jeg har kunnet sitte i sola kanskje 2 timer i løpet av hele ferien.... Grrrrrr!!!) er det godt å ha en hobby som denne.
Her kreves det ikke sol, men en stor og god parasoll til å skjerme kjelen for regn mens garnet trekker farge :)

Vi ønsket å kunne få til noen bruntoner. Grankongler skulle gi brunt, men vi fikk beige... noe feil har vi sikkert gjort, uten at jeg vet hva.

Men orebark skulle visst gjøre susen.

Så vi jentene kastes oss over de første og beste oretrærne vi fant, og klipte ned passe tykke grener i vilden sky...

Grenene skulle renskes for bark, og barken skulle vi koke fargebad av. Dette var en tålmodighetsprøve, for det skal litt bark til for å fylle ei 10-liters bøtte.... men vi kom da i mål.                                     

Som man kan se er det ganske mye farge i barken, og enda bedre farge på vannet hadde vi sikkert fått hvis vi hadde kokt fingrene våre med samtidig. Det tok noen dager før vi klarte å få de helt rene igjen...

Vi kokte vann og bark ca. 3 timer før vi filtrerte det. Da hadde vi igjen ca. 6-7 liter fargebad.

Så tempererte vi det opp til ca. 60 grader igjen, og tilsatte 20 gram alun og 100 gram garn.

Vi lot temperaturen stige til drøyt 80 grader og lot garnet trekke der på mellom 80 og 90 grader i ca. en time.

Til min store fortvilelse så det ut til at vi skulle få beige garn istedet for brunt denne gangen også.  Og jeg ville ha brunt!!!

I et ubevokta øyeblikk for min datter,(ho ville blitt dr.... sur hvis ho hadde sett det, nemlig!) 

putta jeg derfor oppi 10 gram Krapp og lot det trekke i en time ekstra.

Følte meg litt som Ingrid Espelid da jeg juksa litt, men resultatet ble ganske bra...... og er det ikke noe som sier at målet helliger middelet???

Nye erfaringer ved farging med hundekjeks

Etter et par ukers pause fra plantefarging, var lageret med uvasket garn og nye kjemikalier fylt opp.
Nå skulle vi prøve å farge med noen av de vekstene vi hadde brukt før, men med andre kjemikalier. 
Første gang vi farget med hundekjeks var 26.juni og vi beiset med alun. Resultatet var en klar, gylden gul farge:

En måned senere, den 29. juli farget vi på nytt med hundekjeks. Vi fulgte samme framgangsmåte, men denne gangen beiset vi med vinsten (Mono-kaliumtartrat ) og fargen ble en litt "skitten" gulfarge. (Bilde lyver litt, den er mere gulgrå på farge enn det som kommer fram her)

Om dette skyldes at det er lite fargestoffer igjen i hundekjeksen i slutten av juli eller om det skyldes vinstenen, vet vi ikke. Det får vi vel ikke svar på før vi prøver på nytt neste sommer.

Og nå er jeg egentlig ved kjernen av min fasinasjon for plantefarging; resultatet er aldri helt gitt i forhold til hva slags farge man får.
Jeg er bare en lykkelig amatør i plantefarging, og jeg gleder meg over så mange spennende erfaringer jeg kan komme til å gjøre meg i framtida :)

Babyjakke

Nå er babyjakka jeg fikk garn til av Lena endelig ferdig. Viking Bjørk er utrolig mykt og deilig garn, men det er ikke spesielt godt å strikke med fordi tråden deler seg lett. Men et aldeles nydelig garn til babytøy!

Og du Lena, hvis du lurer så har jeg brukt mønsteret jeg fikk av deg :)
Men, som du kanskje vet har jeg det med å endre på mønster slik at jeg får det som jeg vil..... problemet er da at det kan bli lite variasjon :(  
Sånn var mønsteret:

Denne gangen har jeg droppa hetta på jakka. Hette er søtt, men lite praktisk på små babyer synes jeg....
Lommene har jeg også droppa, rett og slett for at jeg synes det er innmari vanskelig å få dem pent påsydd..... er ikke noe bra på det se....
Istedet for hempene til knapper, heklet jeg en "blondekant" rundt hele jakka, og lagde knappehull i den.
Så det er ikke så greit å se at det er samme mønsteret... Håper du tilgir meg ....

Så sånn ble mitt resultat:

Nå har jeg litt over ett nøste igjen, så det er nok til ei lita hjertelue eller et par sokker. Smått om senn vil det komme bilde  av det også... :)

Chicken-socks

Det er sommer og det er varmt, og da blir det ikke mye håndarbeid som gjøres her i gården. Må jo passe på å bruke fine dager til annet enn å sitte med strikketøyet i fanget.
Har mange prosjekter på gang, men ingen av de er ferdige til å vises fram ennå.

For en tid tilbake strikka jeg noen sokker jeg kalte "Turkey-socks" fordi mannen min mente at de lignet på de hvite "tuttene" man setter på kalkun-bena før servering. (Må innrømme at jeg aldri har brukt det, men det følger alltid med i esken når man kjøper kalkun)
Rakk aldri å ta bilde av disse sokkene i ferdig "stand",  for de ble solgt før jeg kom så langt. Men under veis så de slik ut:

Strikka i Drops Fabel

De sokkene jeg nå har strikka i blåtoner, har mye mindre blonde men lengre skaft, slik at de kan brettes ned til ankelsokker hvis man vil.  De har fått navnet Chicken-socks!

Likte fargene i dette garnet godt. Disse er også strikket i Drops Fabel.

Går det virkelig an?????

Før jeg skulle starte med plantefarging av garn, gikk jeg til innkjøp av diverse remedier jeg visste jeg ville trenge. Deriblant en boks med Alun.

Denne lille boksen her rommer 100 gram alun. Det er nok til ca. 500 gram garn.
Denne kjøpte jeg på et norsk apotek, og betalte den nette sum av 181 norske blanke kroner for.
Javel, tenkte jeg. Dyrt, men det er vel det det koster....

En uke senere var jeg en tur i Strømstad. Stakk for moro skyld innom et apotek og spurte etter alun. Joda, det hadde de. Hvor mange bokser ville jeg ha?
Klok (vel...) av erfaring spurte jeg etter prisen først..... og da trodde jeg at jeg hørte feil.

Men det var faktisk sant; der kosta 100 gram 24,50 svenske kroner!!! (Med dagens kurs ble det ca. NOK 20,50 !!!)
Jeg ble jo så hoppende glad, så jeg kjøpte så jeg har ei stund framover .... (stooooort smil)

Altså en prisdifferanse på hele NOK 156,50 for EN boks Alun !!!!!!

Men det som sjokkerer meg mest med denne historien er at apotekene i Norge kan ta så skyhøye priser og allikevel få solgt noe!!
Medisiner er man avhengig av å kjøpe på apotek i Norge, men alle andre "apotek-varer"  er faktisk SÅ mye billigere i Sverige at det lønner seg å stikke innom når man først er på besøk hos vår nabo i vest.
Siden vi bor så nærme grensen, handler jeg bare mere og mere på apoteket der. Bare på toalettartikler, hudpleieprodukter osv. er det masse å spare !!!

Men for de som ikke har noe valg og må handle i Norge, synes jeg faktisk at det er ille urettferdig at det må være så dyrt !!!

Juligave

Nok en kjempefin gave fra garnvennen min! Tusen, tusen takk!
Denne måneden fikk jeg oppskrift på ei søt babyjakke med garn til. Garnet er Viking Bjørk, et garn jeg aldri har vært borti før. Det er 90% bomull og 10 % merino og er utrolig mykt og deilig! Fargen er syrinlilla og bare helt nydelig!!!
I tillegg fikk jeg salt lakris-strøssel til å ha på isen. Den rakk jeg ikke å ta bilde av før noen jeg er glad i spiste den opp... Fikk en liten smak selv og den var kjempegod. Tror nok slik strøssel blir å finne på bordet hos oss neste gang vi skal spise is også... 

Obs! det glemte jeg nesten... fikk dette fine kortet også:

Farging med Krapp

Også denne gangen kokte vi ut fargen først, og blandet den "konsentrerte" fargen med mere vann og Alun.

Her er det rett før fargebadet koker opp før filtrering, og da blir det nesten som øverst på kaffekjelen rett før den koker... det er lett å se at Krappen ligger som skum i et lag øverst:

Vi brukte ca. 15 gram Alun til 100 gram garn, og trodde at vi ville få en ganske mørk rødoransje farge av det... men den gang ei. Oransje ja, men rød, njet!

Her har vi hatt opp Alun og garn etter filtrering, og man ser allerede nå at det er betydelig lysere  vann enn i stad:

Hjelp, så lyst det ser ut!!!

Heldigvis ble det mørkere etter å ha stått i over en time:

Nytt forsøk med Kochenillelus

Etter den dyrkjøpte erfaringen fra forrige gang vi prøvde å farge med Kochenillelus, tok vi oss god tid til forarbeidet denne gangen.
Vi finknuste lusa og kokte dem ut i ca. 1 liter vann. Etter oppkoket, filtrerte vi vannet. Det som ble igjen i filteret, samlet vi opp i en liten tøypose og la oppi fargebadet igjen. Deretter fylte vi på med vann til ca. 6 liter totalt og tempererte det opp til ca. 60 grader før vi tilsatte Alun og 100 gram garn. Så lot vi det trekke ca. 1 time på rundt 80 - 90 grader.

Her ser jo fargen riktig så fin ut, men langt lysere enn hva vi hadde håpet på...

Her får garnet avkjøle seg i fargebadet:

Hundekjeks til venstre og Kochenille til høyre henger til tørk:

Fargen på garnet blir missvisende her på grunn av duken under, men man kan allikevel se at fargen blir litt blåere etter tørk.

Til tross for den omstendlige prosessen vi tok denne gangen, ble garnet litt variert farga, noen steder mørkere enn andre. De mørke feltene kom blant annet der vi hadde knyta garnet, selvom vi knyta opp veldig løst... Heldigvis ble det ikke stygt, så garnet kan fint brukes allikevel.

Farging med hundekjeks

Farging med hundekjeks blir som av mange ulike grønne planter, også gult når det er ferdig. Vi brukte Alun til beising denne gangen også, og resultatet ble en klar, lys gul farge. Dette er min foreløpige fargefavoritt av planter vi har kokt ut til fargebad.

Farging med bjørk

Denne gangen kokte vi også ut fargevann av 10 liter vann og 10 liter med blader. Etter siling sto vi igjen med ca. 8 liter fargevann, som holder godt til 100 gram garn. Vi hadde i Alun og lot garnet trekke i fargevannet ca. en time.

Det ser ikke spesielt delikat ut, men jeg kan love dere at dette luktet veldig godt :)

Etter avkjøling i fargevannet, hang vi det til tørk:

Denne fargen synes jeg ble veldig fin :)

Hvordan man ikke skal gjøre.....med kochenillelus

Vi var veldig spente på hvordan det skulle bli og farge med kochenillelus.
Kochenillelus er skjoldlus fra kaktuser i Mexico, og brukes som fargestoff i sminke og mat. Det gir en blålilla tone.
Vi hadde lest et sted at man bare kunne knuse noen slike og slenge dem oppi kjelen, og vips! så skulle det være så moro å se på fargeendringen som kom ....
Vel... kan jo røpe at så moro var det ikke!!

Det som faktisk skjedde var at disse knuste småbitene festet seg irriterende godt til garnet, samtidig som fargebadet ikke ble kraftig nok til å gi noe særlig farge på garnet.
For sikkerhets skyld hadde vi lagt i 200 gram garn denne gangen, siden intensjonen var å enkelt og greit farge litt lilla... (hvor dumt kan et menneske bli???????)

Her ser man tydelig at "frøene" ligger oppå vannet (det som ikke alt har festa seg i garnet....!!!)

Vi var faktisk redd for at det ikke skulle bli noe særlig farge i det hele tatt, så i ren desperasjon slang vi oppi noen gram med krapp også.
Krapp er malt pulver av rota til ei plante ved samme navn, og skal gi rød eller oransjerød farge.
Men det vi ikke visste før det var for sent, var at det ikke var lettløselig pulver dette her. Så nå hadde vi en kjele med 200 gram garn, blast fargebad og masse "smårusk"... sukk...

Nå var det bare å la prosessen gå sin gang, og håpe på det beste.
Og etter dette synet å dømme, var det ikke godt å vite hvilken farge vi ville ende opp med.
Vi regnet med at det måtte farges på nytt igjen...
Men etter at vi hadde avkjølt og skylla garnet og plukka ut alt rusket av kochenille og krapp, så det mye bedre ut enn vi hadde våget å drømme om:

Konklusjonen er at her var lykken langt bedre enn forstanden!! Men vi lært veldig mye av det!!!
Ferdig tørket, hadde vi fått en fin gammelrosa farge (stort smil ) :

Farging med bregner og blåbærlyng

Datteren vår fikk helt tenning på plantefarging hun også, så det var hun som besørget plukkingen av "grøntfòr" til de ulike fargebadene våre. Her er ca. 10 liter med bregner og litt blåbærlyng:

Som dere ser, fylles kjelen helt med det samme alt er tatt oppi. I tillegg til det grønne er det 10 liter vann:

Egentlig trenger man ikke termometer her, for poenget er at blandingen skal koke i noen timer.

Vi hadde det der for moro skyld for å se hvor raskt (sakte!!!) temperaturen steg i kjelen.

Det ser ikke fullt så delikat ut når det har stått ei stund:

Her er fargebadet ferdig kokt og filtrert. Etter at det har kokt "ned " er det ca. 8 liter fargevann igjen. Vi tilsatte alun og lot garnet kose seg oppi en times tid:

Slik ser garnet ut mens det ligger i fargebadet:

Fargen ser nydelig ut, men det er først etter at garnet er avkjølt og tørt at vi ser hvordan det egentlig har blitt. Det gule til høyre er garnet med bregner og blåbærlyng:

Farging med grankongler og einerkvister

Har lenge hatt lyst til å prøve meg på plantefarging av garn, og nå kan jeg bare konstatere at jeg er bitt av basillen!
Det er så utrolig moro!!!!!
Og sommeren er en ypperlig tid for denne aktiviteten; ikke bare er det mange planter som MÅ tas nå på sommeren, det er også veldig praktisk å kunne stå ute med det.
Jeg er sånn at hvis det er den minste mulighet for å søle, så gjør jeg det... nemlig!
Dessuten er det ikke alle planter som lukter like godt da de blir kokt ut....

Jeg har leta rundt på nettet og har funnet masse informasjon om emnet.
Det artige er at det er ulike meninger om hva som fungerere og hva som ikke fungerer.
Jeg har kommet til at jeg faktisk bare må prøve meg fram og se hva som skjer. Derfor har jeg skevet opp trinn for trinn hva vi har gjort med de ulike fargebadene, (mengder, temperatur, tider osv.) slik at jeg i ettertid kan sammenligne og kanksje bli litt klokere...

Trudde det skulle bli enkelt å kjøpe inn det jeg trengte,men så enkelt var det ikke. De ansatte på apoteket så på meg som et romvesen fra en annen planet da jeg spurte etter kochenillelus og krapp..... men da var det ei snill fra Trådsnella som var så snill og solgte meg litt av begge slag :)

Noen av produktene er dessuten svindyre! Jeg trengte ca. 10 gram jernsulfat, men apoteket solgte ikke mindre forpakninger en en kilo til den nette pris av 250.- per kilo!!!!!!
Behøver vel ikke si at det ikke ble noen handel der.....

Alun derimot, er lettere å få tak i. De fleste apotek med respekt for seg selv, har det!
Det brukes til å beise garnet med slik at garnet blir fargeekte. Alun gir også garnet en klarere, lysere fargetone. Siden jeg er ganske utålmodig av natur, sier det seg selv at vi beisa og farga garnet i en og samme prosess!
Hvis vi hadde beisa garnet på forhånd, hadde vi fått noe skarpere farger.... tror jeg.
Det gjenstår for meg å prøve det.

Kokeplate, stor kjele, bøtter, termometer, rørepinner osv. Alt på plass på verandaen.....
Og jeg behøver vel ikke si at den kjelen nå har viet sitt liv til plantefarging...... den kan ikke brukers til mat etterpå!

Først kokte vi ut fargesuppe på grankongler og einerkvister. Ca. 10 liter med kongler og kvister og 10 liter vann. Dette fikk koke i ca. 4 timer og sto til avkjøling natta over.

Etter å ha filtrert fargevannet har vi hatt i alun, og på dette bildet (over) ligger garnet og godgjør seg  på rundt  80-90 grader. Vi rørte litt i det med jevne mellomrom. Vannet må ikke koke for da blir garnet ødelagt! Rask temperaturendring vil også ødelegge garnet.

Vi lot garnet ligge i ca. 1 time før vi helte alt over i en bøtte, slik at det kunne avkjøles gradvis:

  

Slik ser fargen ut mens garnet ennå er vått:

Etter at garnet var nedkjølt, skylla vi ut restfargen. Her trenger man flere skyllevann. Her ser dere garnet da det henger til tørk:

Det er vanskelig å ta et bilde som viser den helt riktige fargen... denne vil jeg betegne som "varme beige". Med andre ord litt mindre burn enn den ser ut til her:

Årets kuleste bursdagsgave :)

Disse øredobbene fikk jeg av ei venninne på bursdagen nå sist. Ikke alle som har navnet sitt på øredobbene :)

Jeg har prøvd å ta bilde av dem selv, men det er ikke spesielt enkelt med bare et kompaktkamera. Så her har jeg lånt bildet fra nettbutikken til Snella og Petronella.
Der er det bare SÅ mye fint!!! Blant alt det supre, liker jeg spesielt godt øredobber, ringer og knapper med tekst.
"Få ord kan si så mye" får liksom ny mening :)