Nyttig å vite om plantefarging:

Før jeg begynte å prøve meg fram med plantefarging, var det mange begreper som var helt gresk for meg. Noen av dem har jeg samlet her:
Alun: aluminiumkaliumsulfat 
I Norden har alun vært fremstilt av alunskifer, som man blant annet finner i Sør-Sverige. Brukes til beising for at garnet skal bli lysekte. Alun er også med å gi lysere, klarere farger.
Man bruker 100 gram alun til 500 gram garn. Det vil si 10 gram (en litt toppet teskje) per 50 grams nøste med garn.

Vinsten: kaliumhydrogentartrat KHC4H4O6   (hvitt pulver)
Dette er et plantesalt som framkommer under vinproduksjon.
Brukes til beisemiddel på røde farger, og er med å gir en jevnere farge og fin glans. Vinsten kan også brukes sammen med alun.
Potaske: kaliumcarbonat K2CO3
Er et salt som utvinnes fra asken fra løvtrær. 
Brukes til å gjøre gule og gyldne farger mørkere.
Jern-vitriol: jernsulfat FeSO4
Er et natursalt
Brukes til å gjøre farger mørkere og gjør gule farger til grå-grønne. 
Må behandles med forsiktighet fordi det sliter veldig på garnet.

Krapp: Rubia tinctoria (lat.) 
Krapp er en urtelignende vekst som blir ca. 1/2 meter høy. Den vokste opprinnelig på kalkholdige steder i Asia og Mellom-Amerika. Den ble så tatt med til Europa, og dyrkes nå her på kontinentet også.
Det røde fargestoffet alizarin dannes når man tørker rota. 
Man beiser garnet med alun, og kombinasjonen krapp/alun gir et meget lysekte garn. (Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Kochenillelus: er hun-lus som lever på av plantesaften på kaktuser blant annet i Mexico, Peru, Guatemala og Honduras. Lusene blir "høstet" en gang i året ved at man feier lusene forsiktig av kaktusene med pensel.  Til en kilo trenger man ca. 140.000 lus..... og på ett hektar kan man høste  en 300-400 kg. Kochenille er kostbart, men det er ikke så rart når man vet hvordan det "produseres" 

Fargestoffet i kochenillelus gir en lilla farge som er mye brukt blant annet i kosmetikk og søtsaker. Selve fargen kommer av karminsyre, kermessyre og flavokermessyre (laccainsyre).
Den brukes til å farge ull og silke med også, og hva man beiser garnet med er utslagsgivende for hvilken farge man får: alun gir lilla-toner og vinsten, tinn og aluminium gir klare røde farger.
(Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Blåtre er kjærneveden i haematoxylon campecheanum (lat.). Treet kan bli opptil 12 m høyt og vokser blant annet i Sør-Amerika, India og andre varme land.
(Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Det er treets harde, mørke kjerneved som inneholder haematoxylin, som omdannes til fargestoffet haematein under lagring. Man rasper veden for å framskynde prosessen. Fargen kan så kokes ut av treet. 


Blåtre kan farge ull, silke og bomull. 
Blåtre kan gi ulike farger etter hvilken beis man bruker; 
alun= blå/blålilla, tinn= fiolett, kobber og jern= sort

Kommentarer

Populære innlegg