Svaret er egentlig veldig enkelt, og det kan enklest forklares ved å bruke bilder.
Først raglan-felling:
Dette er en enkel å grei måte å felle på, og passformen på plaggene blir veldig god.
Så rundfelling:
Her ser man ingen "skrå-stripe" hvor fellingene er foretatt. Her er det felt på kun 4 omganger på hele bærestykket; se pilene på bildet. Når man feller her, feller man et større antall masker om gangen jevnt fordelt over 1 omgang. Så strikker man med dette maskeantallet til neste fellings-omgang. Så feller man igjen et visst antall masker jevnt fordelt.
Rundfelling gjør seg veldig godt når man strikker mønster-strikk fordi man ikke får "brudd" i mønsteret noen steder (i motsetning til om man bruker raglan-felling). Det som er viktig er at maskeantallet til en hver tid går opp i mønsteret. Men dette er ikke noe man behøver å tenke på, med mindre man skal lage sine egne mønster.
*********
Hva er så fordelene ved disse to fellings-måtene?* For det første er det svært lite montering; kun å sy sammen under ermene. Dette er jo i seg selv svært så sympatisk, synes jeg!
* For det andre gir det god passform på genseren
* For det tredje slipper man kanter/sømmer rundt ermene, og genseren blir mere behagelig å ha under yttertøy. Jeg synes dette er spesielt viktig på strikke til barn.
* Hvis man ikke strikker forhøyning bak (noe som ikke er nødvendig) blir genseren lik foran og bak, og barn som kler på seg selv, får genseren riktig på hver gang : -)
Håper dette var greit forklart.
Men skulle du fortsatt ikke forstå forskjellen på de to fellings-måtene, må du bare spørre meg igjen.
Jeg svarer så gjerne : -)