onsdag 30. juli 2014

Sokker i sommersol #1

Det er så deilig med sommer! Og i år har vi virkelig fått mange, mange dager med sol og varme. Jeg strikker egentlig på en jakke til meg selv, men det er ikke det lureste å ha i fanget i disse dager. Sokker derimot, fungerer supert å strikke uansett "vær og føreforhold" ! 
Jeg var veldig nysgjerrig på strømpegarnet jeg kjøpte i Riga, og her er det første paret jeg strikket: 
Garnet heter "Socks" og bildet av nøstet kan du se her. 
Pinner: 2,5 mm
Størrelse: 37/38
Jeg brukte ca 60-70 gram til garn. 
Det jeg liker spesielt godt med dette garnet, er at det gir klare striper. Og om stripene er litt forskjøvet fra den ene sokken til den andre, spiller ingen rolle for meg. Jeg synes nemlig det er sløsing med garnet å nøste bort "overflødig" garn for at sokkene skal bli 100% like. 
*****
Ha det fint, folkens! 
Stor klem fra meg :)

mandag 28. juli 2014

Jeg fant, jeg fant - et hespetre

Hespetre og garnvinde. . . hva er egentlig forskjellen? 
For de som skulle være i tvil; et hespetre bruker man til å lage garnhesper  på. Ei garnvinde bruker man til å spenne opp hespa med for å nøste opp garnet. 

Jeg har vært på leting etter en garnvinde lenge, men finner ingen jeg har lyst til å kjøpe. For noen år siden kjøpte jeg meg en billig en fra Kina (som jeg forresten ser at blir solgt for en betydelig høyere pris i norske nettbutikker!) , og den har nå flere knekte spiler. Mannen min har reparert den et x-antall ganger, men nå er det slutt!
Jeg vil ha en gammel garnvinde, som er lagd for å vare. Har nemlig en slik på hytta, og den har jeg kjøpt på en bruktbutikk. Gammel og god, og veldig solid. 
En slektning av meg jobber i en bukthandel, og hun har vært så snill og vært på utkikk etter en for meg. Her om dagen kom hun med denne til meg: 
Denne er hjemme-snekret, grov og solid. Men det er ingen garnvinde! Dette er nemlig et gammelt hespetre.
Og denne er naturlig nok mye enklere å lage hesper på enn på garnvinda. Her er det håndtak til å sveive "vindmølla" med, og etter tydelig mye bruk, går den veldig glatt rundt.
Når garnet er hespet opp, kan man løfte hele "vindmølla" ut av stativet. På den ene "vingen" er det en gjennomgående skrue, slik at man kan løsne på den og vippe den ned. På den måten får man garnet av "vingene" . Genialt enkelt! 
Hurra for bruktbutikker, sier jeg bare! Og at folk er så flinke til å levere det de ikke trenger til slike butikker, slik at sånne som meg kan gjøre gode handler! Gjerne mer av det, takk :)
Jeg er fortsatt på leting etter ei gammel garnvinde! 

*****
Ha det fint folkens! 
Stor klem :)

tirsdag 15. juli 2014

Stinemor - en babykjole

Denne kjolen lagde jeg mønsteret til for lenge siden, og jeg har strikket flere slike. Men det er først nå jeg har fått gjort denne kjolen helt ferdig. Sy i knapper og sette på merkelapp tar lang tid i blant . . . .  



Kjolen har fått navnet Stine, rett og slett fordi jeg synes det passet til denne lette, tynne kjolen. (Kjolen har knapper i ryggen, men det glemte jeg å ta bilde av før jeg ga den bort. . .)
Garn: Cascade Heritage (ca. 70 gram, tror jeg)
Pinner: 3,0mm
Størrelse: 6 måneder

Kjolen har allerede fått ny eier; ei lita jente som ble født for bare drøye to uker siden. Jeg tenker at kjolen vil passe utover høsten. Og da den blir for kort som kjole, kan den brukes som tunika. Hvis bredden på bærestykket tillater det, kan den også brukes som vest/genser etter det igjen. Da håper jeg bare at garnkvaliteten er god nok til å tåle langvarig bruk og vask. 

*****

Ha det bra folkens! 

Stor klem fra meg :)

søndag 13. juli 2014

Farging med krapp

Først av alt vil jeg ønske velkommen til nye følgere. Veldig stas at dere har lyst til å følge bloggen min. Håper dere finner inspirasjon og glede her. 
*****
Jeg har nå farget med krapp igjen. Det er lenge siden sist, og fargene har blitt til dels veldig ulike. Tidligere farginger kan du lese mer om her, her og her.  


Denne gangen startet jeg med å koke ca. 90 gram krapp med 6 liter vann i ca. 3-4 timer. Etter siling, lot jeg fargebadet stå på platen til det nådde kokepunktet. Da tilsatte jeg 30 gram alun og 300 gram tørt garn, og skrudde ned varmen. Deretter fikk det stå å trekke i drøyt to timer. Så tok jeg kjelen av plata, og lot garnet stå og bli kaldt i kjelen. Etter å ha skyllet garnet fritt for overskudds-farge, hang jeg garnet til tørk. Har sikkert nevnt det før, men sier det igjen: man må alltid passe på å tørke garnet i skyggen. Sollys på ny-farget og vått garn gir deg skjoldete garn, helt enkelt. 

Etter første fargingen så det ut til å være ganske mye farge igjen i "suppa", så jeg satset på en farging til. Her tilsatte jeg alun og for å få garnet mørkest mulig tilsatte jeg også potaske, 5 gram per 50 gram garn. Da opplevde jeg at "suppa" nesten boblet over : 


Det ser nesten ut som sukker-spinn. . . . og fargens ser ut til å være bra også:


Dette burde love godt for neset farging, så jeg tok sjansen på å farge 200 gram garn. Men det er noe som sier at "Skinnet kan bedra" og her ble jeg nok lurt, ja! Fargen var ikke intens nok til å få fin farge på garnet. Det ble seende slik ut: 


Lys fersken-farge er ingen favoritt hos meg. Men sammen med andre mørkere farger kan den vel brukes. I alle fall er jeg en erfaring rikere. 
*****

Ha det fint alle sammen! 
Stor klem fra meg :)

onsdag 9. juli 2014

Farging med bjørk

Ja, så er jeg i gang igjen med plantefarging. Endelig. Har ikke drevet med det de to siste åra, og hadde nesten glemt hvor moro det er! Selv om jeg farger med de samme plantene, får jeg ulike resultater hver gang. (Du kan lese om mine tidligere erfaringer med bjørk her, herher og her ) Hva jeg gjør annerledes, vet jeg ikke.  Men moro er det allikevel. 

Nå har jeg farget en del garn med bjørk igjen. Jeg kan ikke huske at fargen ble så intens ved tidligere farginger, men jeg kan jo huske feil. . .  


Dette er fra første farging. (200 gram garn)
Det jeg kanskje gjorde annerledes enn tidligere, er at jeg denne gangen stappet kjelen full med bjørkeløv for så å fylle på med vann. Da dette hadde kokt noen timer, var vannet redusert en del og bladene fylte kun halve kjelen. Derfor etterfylte jeg med mer løv og vann og lot det stå og koke godt ned. Da jeg senere fjernet bladene, var det mye farge i vannet. 

Tidligere år har jeg pleid å etterfylle med vann i fargebadet, og dette gjør selvfølgelig at vannet blir mindre mettet med fargestoffer. Det gjorde jeg ikke denne gangen. Jeg konstaterte for meg selv at en 4-5 liter med væske er nok til å farge i. Og det var det så absolutt. 

Jeg brukte 5 gram alun (en raus teskje) per 50 gram garn, og putta garnet i gryta uten å væte det først. Utålmodig som jeg er, synes jeg det er mye arbeid og tar lang tid å beise garnet på forhånd, for så å farge etterpå. Det fungerer like fint å ta alt i en prosess :)

I motsetning til tidligere år, hvor jeg var veldig nøye med å holde rett temperatur på vannet hele tiden, lot jeg denne gangen "homla suse" og lot garnet stå på en temperatur rett oppunder kokepunktet i minst to timer. Så slo jeg av plata og lot kjelen fortsatt stå og godgjøre seg på ettervarmen. Det fikk stå i kjelen til garnet var helt kaldt.
*****
Det var en del farge igjen i fargebadet, så jeg farget en gang til i det samme badet. Jeg hadde regnet med at det skulle bli lysere farge på dette, men jeg klarer ikke å se noen stor forskjell på første og andre farging. 


Jeg farget 200 gram denne runden også, og hadde i samme mengde alun som sist. 
Etter denne fargingen begynte det å bli lite væske igjen i kjelen, så det tømte jeg ut. Angrer nå på at jeg ikke tok det på en flaske og satte i kjøleskapet til senere bruk. Det virket nemlig som det fortsatt var en del farge igjen. Men hvis jeg er rask, kan jeg få til en koking med bjørk til før sesongen er over. Bjørka begynner nemlig å bli gul her allerede. . . 
*****
Ha det fint!
Stor klem fra meg :)

onsdag 2. juli 2014

Riga #3 - votter

Da vi var på markedet i Riga, så vi mange som solgte strikkede varer. Det var mye fint, men mye av det var maskinstrikket og gikk igjen i "alle" butikker og markedsboder. Noen hadde også selv-strikkede  varer, og det synes jeg var mye mer interessant å se på. 


Denne blide dama hadde mye fint å selge. Hun hadde masse varer som hun selv hadde strikket. Jeg fant et par votter hos henne, som jeg ikke klarte å gå i fra. De er dobbelt-strikket, og skikkelig tykke og gode. Og ikke minst; jeg bare elsker mønsteret og fargene! 


Jeg fikk spørsmål senere, om hvorfor jeg kjøpte votter når jeg kan strikke dem selv. Vel, for det første synes jeg dem var veldig fine. For det andre synes jeg det var koselig å kjøpe noe håndlaget, og denne søte dama fortjente hver cent hun krevde for vottene. Og de var billige som alt annet der.  

*****
Ha det fint folkens! 
Stor klem fra meg :)